Moss Motorbåtforening gjennom tidene

Moss har en fantastisk beliggenhet, med grense både til ferskvann og saltvann. Vi har Vansjø i øst med et utall av fjorder og holmer, et eldorado for de som vil drive vannsport. Det var for øvrig båtlivet i Vansjø som dannet opptakten til å stifte vår forening i 1913. Ramsalt sjø har vi også utenfor våre stuedører. Det faller da helt naturlig at mange mennesker ønsker å utnytte de muligheter som ligger i dette å kunne ferdes med egen skute på bøljan blå. Veien er ikke lang herfra verken til Koster eller Sørlandets fristende holmer og skjær.

Det er ikke godt å si hva den egentlige årsaken var til å stifte foreningen. Om det var for å søke felles trøst i slit og skuffelser, eller det var for å organisere konkurranse om hvilken motor som klarte seg med minst stopp, skal vi ikke forsøke å granske. Det er sannsynlig at kappkjøringen var den egentlige årsak idet det ble arrangert 2 regattaer i Vansjø før foreningen ble stiftet.

Stiftelsen fant sted søndag 15. juni 1913 på Noresletten ved Vansjø etter innbydelse av garvermester Karl H. Texnæs, urmaker B. J. Rustad og musikkhandler H. Mathisen. Disse karene var sterkt befengt med motordilla, men formådde tross dette å samle 33 likesinnede karer til stiftelsesmøtet. 

Foreningen ble for en kort tid kalt: ”Motorbaadforeningen Vansø”, etter en tidligere forening: ”Vansø Motorbaad-forening”, som visstnok ikke har noen forbindelse med vår forenings opprinnelse. Til styret ble valgt ingeniør E. Steenstrup, formann, ingeniør F. Blom-Ohlsen og urmaker Rustad. Suppleanter: K.Texnæs og H. Mathisen.

Steenstrup holdt på møtet et foredrag med temaet ”Beregningsregler og mål”, og han var vel egentlig drivkraften fra første stund.

Kontingenten ble satt til kr. 2,00 pr. år, og lover ble vedtatt i et møte kort tid etter. Allerede 26. juni foreslo H. Mathisen at foreningens navn skulle forandres til Moss Motorbåtforening, og dette ble vedtatt enstemmig, idet det ble tilslutning også fra båteiere i ”sjøen”. Det ble vedtatt å skaffe vimpel eller stander med initialene ”M.M." og en stjerne i rødt med hvit bunn og blå kanter. Foreningens stander er nå en vimpel, 75x30 eller 50x25 cm, med 15x10 cm midtfelt i hvitt med grønne ytterfelt. I midtfeltet MM, og derunder propell i gull, omslutte av en bladkrans i gull.

Den første ordinære regattaen ble avholdt søndag 6. juli 1913 etter Norsk Motorbåtforenings regler. Det var målt 30 båter, og 25 deltok i 3 klasser. Som bevis for formelens brukbarhet opplyses det at det for 3 seirende båter ble oppnådd en fartsprosent av 99,5, 112 og 111.

Det ble holdt enda en regatta samme år med like god deltagelse, liksom en eskadreseilas til Son fikk stor oppslutning. 12. oktober 1913 ble det holdt høstregatta med deltagende båter fra Oslo.

Senere har det vært holdt mange regattaer i vår forening. De fleste har foregått som klubbregattaer, men også arrangementer hvor byens foreninger har deltatt, har vært holdt ofte. I de tidligere år har vi til og med opplevd at nåværende Vansjø Båtforening har deltatt, idet foreningen har transportert sine båter ned til Mossesundet for å være med. Det ble i 1958 oppsatt en stor, flott pokal av Moss Værft & Dokk. Denne ble i 1960 vunnet til odel og eie av Arbeidernes Båtforening. To av vår forenings medlemmer satt da opp en ny pokal. Som eksempel på den iver som har vært lagt for dagen blant våre egne medlemmer, kan nevnes at enkelte av dem i forbindelse med pokalkonkurransen delvis byttet ut sine båter, delvis foretok gjennomgripende overhalinger på sine båter og motorer.

Den 22.mars 1924 ble det besluttet at vi skulle melde oss inn i KNM. Vi hadde inntil da stått utenfor. Erling Steenstrup og Harald Røsholdt var utpekt som våre representanter. Vi sto tilsluttet foreningen inntil desember 1941, da vi bl.a. av økonomiske grunner måtte melde oss ut. KNM ble også foreløpig nedlagt. Først i 1952 ble det besluttet at vi på ny skulle melde oss inn, idet KNM for lengst var gjenopprettet. Vi har også vært medlem i forbundet YOBF fra det ble stiftet i 1948, og fram til det ble oppløst. I KNM’s regi og etter forbundets regler har vi arrangert landsregattaer i Moss, første gang 24.-25. juli 1926, i samarbeid med Fredrikstad og Fredrikshald (Halden) motorbåtforeninger. I denne regattaen deltok 35 båter, som til da var rekord i deltagelse under landsregattaer.

Den andre landsregattaen ble holdt 22.-23. juli 1933 i forbindelse med vår forenings 20 års jubileum. Deltagelsen var også denne gang rekordmessig, og det var den første landsregattaen hvor klassebåtsystemet ble benyttet. Den tredje landsregattaen foregikk i 1939, den 5. og 6. august. 31 båter deltok i denne. Den neste landsregattaen vi arrangerte var i dagene 23. og 24. juli 1955. Landspokalen ble ved dette arrangementet vunnet av ”Gerd” ved herrene Jørgen og Ragnar Olsen. Disse høstet for øvrig det meste av de pokalene som den gangen ble satt opp. Det ble kjempet om i alt 14 store pokaler, foruten vanlige premier og startpremier. Arrangementet var vellykket, men noen økonomisk suksess ble det ikke, og foreningen mistet for en tid interessen for å avvikle slike arrangement.

Medlemmer av vår forening deltok også ofte i landsregattaer utenbys, f.eks. i Sandefjord, Halden, Horten og Oslo. Karl og Peer Karlsen vant landspokalen med sin båt ”Edle” i 1961 i Oslo og i 1962 ved Håøya.

KNM har vist vår forening tillit på mange vis. I 1935 var Unnemark med i omorganisasjonskomiteen. Våre medlemmer ingeniør Johan Olsen og ingeniør Arne Brynildsrud har begge i flere år vært medlemmer av den maritime og tekniske komité. Urmaker Karl Evensen var i flere år styremedlem, og Yngvar Michelsen har vært ordfører i to år.

Vårt mangeårige medlem fra tidligere år, M. Kr. Jensen, vant med sin båt ”Arne” KNM’s turbeger for sine tokter på de svenske og norske kyster.

De som i særlig grad tidligere har vært aktive på området regattaarrangementer er elektriker Henrik Pahle og ingeniør og oberst Erling Steenstrup. Den første var arvtager etter den sistnevnte da denne flyttet fra byen. Etter hvert har flere gått inn for denne oppgaven. Vi fremhever ingeniørene Johan Olsen, Øistein Omvik og Arne Brynildsrud. Det var utvilsomt disse herrene, med sin iver og tiltakslyst på dette området, som bidro til økt interesse og samhold i foreningen.

Den 9.juli 1939 avholdt foreningen for første gang Midtfjordsløpet. Det startet dog bare 9 båter, kanskje på grunn av dårlig vær. Pokalen gikk til Rolf Paulshus med ”Mira”. Siden har løpet gått noen ganger, med vekslende deltagelse, men ble til slutt nedlagt.

Eskadreturer har det vært relativt dårlig bevendt med. Noen fellesturer og familieturer har det blitt i årenes løp, f.eks. til Håøya og Oslo. Disse har vært populære, og deltagelsen stor de gangene de har vært arrangert. Den 19. juni 1937 hadde foreningen for første gang besøk fra ”Gnisten” fra Oslo med 25 båter. Det var stor fest om kvelden. ”Gnisten” har år om annet vært hyppige gjester hos oss. Likeledes la ofte YOFB sine årlige fellesturer til vår havn.

Med dagens båter og hurtiggående motorer har det ikke vært mulighet til å gjennomføre regattaer i den form som det ble gjort tidligere. Vi har måttet legge denne formen for båtliv over i historien og heller satse på fellestreff i havner og egne arrangementer på klubbhuset.

Av oppgaver foreningen tok seg av i den første tiden etter stiftelsen var merking m.v. av farvannet i Vansjø, og at de også arbeidet fra første stund med å skaffe båthavn.

Fra 1916 og utover lå imidlertid foreningslivet atskillig i dødvannet. Steenstrup var reist fra byen, men da han kom tilbake etter et par år ble det snart blåst nytt liv i dette igjen.

Havna har i nesten alle år vært et sluk å putte penger i. Fra starten av var kravene små og beløpenes størrelse deretter. Vår første båthavn ble anlagt på statsråd Thorne’s eiendom på Jeløysiden, på den delen av eiendommen som i dag er helt syd i området til Jeløy Strandpark. Denne delen av tomten skulle benyttes som opplagstomt og det ble anlagt slipp. Den kostet foreningen kr. 300,-. En 80 m lang brygge på pæler ble reist og kom på kr. 71.-! Herligheten varte imidlertid ikke lenge. Eiendommen ble solgt og vi måtte etter hvert fortrekke.

Havna med de gamle opplagsskinnene og krana som engang var havnas stolthet.

Bryggerieier Heilmann stilte da plass til disposisjon ved Mosseelven, men mulighetene her ble dessverre funnet for begrensede og tilbudet vant liten interesse.

I mai 1920 ble det gjort en felles henvendelse til formannskap og bystyret av seilforeningen ”Fri”, Moss Seilforening, Moss Motorbåtforening og fiskere i Moss. Ordfører i Moss var den gang konsul Helly J. Hansen, og han var meget interessert og hjelpsom. Formannskapet foreslo å bevilge 25.000,- til havnesaken, noe som ville innebære 250 båtplasser. Dessverre fant bystyret ikke å kunne gå med på bevilgningen. Det var trange tider den gangen. Den 12. november 1921 ble det gjort en ny henvendelse i saken, men uten resultat da også. Senere er jo havna i Fiske blitt anlagt.

For vår forenings del viste det seg at den kunne få leie båtplasser ved daværende Fougner Staalbeton, men dette ble det liten oppslutning om. På en ekstraordinær generalforsamling den 14.mai 1927 ble tvert imot besluttet å kjøpe denne eiendommen med anlegg, beliggende på Jeløy-siden for kr. 45.000,-, og forholdene syntes straks lysere. Eiendommen omfattet 26 mål tomt med atskillige bygninger, slipper og en del utstyr. Eiendommen var meget velegnet for foreningens formål, som jo spesielt gikk ut på å skaffe båthavn. Penger hadde foreningen ikke, men medlemmene garanterte for kr. 15.000,-, og vi hadde også søkt bystyret om garanti. Medlemmenes garantier viste seg ikke å bli godkjent. Hver enkelt part var på kr. 250,-. Da trådte bryggerieier Heilmann inn, og han sørget for fornøden sikkerhet slik at et lån hurtig gikk i orden. Bryggerieier A. Heilmann viste ved flere anledninger foreningen stor tillit og interesse som medlem, og sto ofte til tjeneste til tross for at hans private forretning la sterkt beslag på ham. Han finansierte flere ganger senere våre foretagender uten annen sikkerhet enn sin tro på foreningens fremtid. Foreningens organisasjon ble etter overtagelsen av eiendommen en del endret. Det ble valgt et representantskap hvor Heilmann ble formann. Representantskapet tok seg av det forretningsmessige, mens styret hadde rent foreningsmessig arbeide.

Det ble stor drift med reparasjoner av båter, blant annet ble Sysselmannen på Svalbards skøyte bygget om her. Riktignok kostet det oss kr. 4000,- i tap! Det var opp til 12 mann i arbeide. Dessverre svarte ikke driften noen gang til de forventningene man hadde stillet. Etter et par år måtte administrasjonen forenkles, og virksomheten forenkles for senere igjen å måtte legges ned.

Fra sommeren 1928 ble det etablert bensinsalg fra flytende tank i havnen, og foreningens første brygge ble bygget. Bryggen ble opprinnelig 80 m lang og 2 m bred og montert på impregnerte pæler. Den kostet kr 3500,-. Da bryggen ble full allerede første året viste det behov for å utvide. For å få sikrest mulig havn valgte man å mudre et område på ca. 80 x 20 m i ca. 2 m dybde. En pir ble så bygget, og den ga plass til 30 båter, slik at havnens kapasitet var 90 fartøyer. Sistnevnte arbeider kostet henholdsvis kr. 2924,- og kr. 850,-. Bryggene ble også forsynt med elektrisk lys.


Bensinlekteren fotografert i 1974. I 1979 og 1980 var det Trygve Brynildsen og kona Solveig som drev salg fra lekteren.

Behovet for båtplasser må ha økt hurtig, for allerede etter et par år måtte man igjen foreta en ny ut mudring. Et område tilsvarende til det første (100 x 90 m) ble det ut mudret i 1934 for kr. 4500,-, og havnen ga nå plass til 154 båter. Det bør her bemerkes at det var atskillig mindre plass mellom båtene den gangen, og disse var for det meste mindre farkoster. Senere har vi mudret flere ganger, i 1950 for ca. kr. 12.000,-. Denne mudringen var totalt mislykket på grunn av meget harde leirelag og ubetydelige masser ble fjernet i nordenden av brygge II. I 1957 – 58 ble hele området nord for denne bryggen til vårt grenseskille mudret ut i nesten 3 m dybde. Denne gang med Høyer Ellefsens mudderapparat. Over 7000m3 ble nå fjernet. Det kostet oss kr. 27.200,-, men det monnet!

I 1947 ble det anlagt ny opplagsplass for henimot 150 båter. Vi hadde inntil da benyttet den delen av område som senere ble solgt til Moss Verft & Dokk til opplagsplasser. Den nye opplagsplassen som ble planert og anlagt mot en forstøtningsmur, som for øvrig også ble satt på impregnerte pæler og noe forankret mot havnebassenget, kom oss på kr. 36.500,-. Heri var medregnet anlegg av tralleganger, støping av blokker samt flytting av den nordre bryggen. Vi hadde allerede i 1941 fått montert en opphalingskran som ble levert av A/S Wisbech, Oslo for kr. 2.050,-. Selv lagde vi åk til krana. Denne, samt forandring av trallen, kom oss på kr. 650,-. Beløpene nevnes for å forklare hva det er nedlagt av penger i tidens løp.

Inntil anlegget ble påbegynt ble også de gamle slippene og trallegangene benyttet til opplagsplasser. Foreningen hadde mange båter i opplag. Således lå det også en del seilbåter i havnen samt, for de som erindrer det, den store flotte smuglerbåten ”Thor”. Den var blitt tatt av tollerne og lagt opp på vår eiendom, og dannet i mange år et markant bilde i vår havn.

Med de voldsomme økonomiske vanskeligheter som oppsto igjen i det første året av annen verdenskrig, med båter i opplag og intet salg av bensin mv. ble foreningen tvunget til å selge en del av sin eiendom.

Vi hadde hatt store økonomiske problemer tidligere også, og deler av eiendommen var allerede blitt frasolgt. Dette gjelder eksempelvis Grønli, som hadde vært administrasjonsbygning. Den ble så tidlig som i 1931 solgt til Magnus Magnussen for kr. 9.000,-. Sammen med en del maskiner og verktøy som det ikke ble mer bruk for etter at skipsverkstedet var nedlagt, ble dette redningen for foreningen i den kritiske situasjonen den gangen. Vi synes nesten alltid å ha måttet anstrenge oss for å få regnskapene til å balansere. En del tomter ble i februar 1932 solgt til eiendomsmegler Alf Olsen for kr. 4.000,-, men det største salget fra vår eiendom skjedde i krisen i 1941. Da ble hele den søndre delen av eiendommen, fra nordre bedding til grensen ved Norsk Bjergningskompani, overdratt til A/S Moss Værft & Dokk for kr. 85.000,- + omkostninger. I våre dager ser vi dette salget som en virkelig fatal handel.

I og med denne overdragelsen ble foreningens muligheter til videre utbygging av havna begrenset.

Den mannen som i sin tid skaffet foreningen denne eiendommen var forretningsfører Carl Berg. Det kan ikke ved denne anledningen unngås å se hvilket framsyn Berg hadde da han i 1927 begynte å spekulere på kjøpet. Han ringte en kveld til Ole Norum og sa: ” Skal vi kjøpe Betongen?” ”Å du tuller, du” svaret Norum, ”det måtte i tilfelle bli for de 600 kronene vi har da”. Norum gikk opp til Berg og fant allerede Henrik Lofstad der. Sammen la de planer som skulle fremmes for et ekstraordinært årsmøte. Berg hadde troen, evnen og viljen til å feie all motstand og alle vanskeligheter til side. Foreningen vedtok mot én stemme å gå til innkjøp. Det var Berg som vekket begeistringen til live hos medlemmene. Det kom riktignok tider da begeistringen var langt under nullpunktet, men ettertiden har vist at det ble gjort rett allikevel.

Av de menn som i de vanskelige og krevende år har administrert og ledet foreningens mangeartede virke, vil nødvendigvis styrets medlemmer være de mest fremtredende. Vi har formådd å holde fast flere styremedlemmer gjennom flere år på rad tross de mange og vanskelige oppgavene. Agent Wilh. Ombustvedt, som også var forretningsfører, byggmester Ole Norum, los H. Markussen og formann Jørgen Olsen har således tatt mange løft i flere års styrearbeid. Ved siden av dette falt naturligvis byrder også på andre tillitsverv, som oftest ble røktet så godt at de ble belønnet med gjenvalg. Hotelleier D. P. Hovden var både økonomisk og materielt en ypperlig støtte. Han var også på det praktiske området interessert i å sette tingene i sving. Sjøen og motorbåter var hans store hobby, og hans kjærlighet til vår forening ga seg alltid merkbare utslag.

Våre medlemmer har til fulle vist at interesse og offervilje er kardinaldyder som de fullt ut har anvendt til beste for foreningen, og de fant dette som en selvfølge. Slik er det også i dag.


På "Verdens Ende". Vi kjenner igjen Johan og Gudrun Ertnes på dekk i midten, samt Ruth og Arne Lehmann på akterdekket i nærmeste båt.

En mann som stadig figurerte i havnebildet i trettiårene var vår oppsynsmann Fredrik Hansen Hvitsten. Han var i syttiårsalderen og fortonet seg som en herlig gallionsfigur, sjøulk og som bestefarsfigur i én og samme person. En fargerik skikkelse med et pust av sjøsprøyt og ramsalte sjantier og skipperskrøner.

Hva havna angår, så har den blitt påkostet betydelig opp gjennom årene. Ja, vi har faktisk ingen nøyaktig oversikt. Med bare pæler som bæring ble bryggene vintertid gjenstand for isens ødeleggelser, og vi måtte nesten hvert år ”vekke” is og foreta oppretting av bryggene.

I desember 1927 raste et båt skur ned for oss og begrov en del båter vi hadde i forvaring. Vi fikk krav på erstatning midt i en periode da våre økonomiske bekymringer nesten var på det verste. Det gikk bra allikevel. En del innsamlede midler fra båtforeninger tilsluttet KNM, og fra folk i vår forening og i byen, sammen med båteiernes tålmodighet og ettergivne innstilling, reddet oss pent ut av dette.

I 1955 fikk vi av Plan & Bygg A/S, Moss, utarbeidet en plan. Denne planen var i grunnen en fortsettelse av hva som var påbegynt, og tok sikte på utvidelse og fundamentering, slik at anlegget skulle bli mest mulig permanent, spesielt med tanke på is vanskene. I alt var omkostningene beregnet å bli ca. kr. 164.000,- for de framtidige arbeider.

Den 8. desember 1959 skjedde et nytt ras i havna. Denne gangen var det nordre delen av forstøtningsmuren mot havnebassenget som gav etter. Raset tok med seg en del båter. Heldigvis lyktes det ved medlemmenes hjelp å berge båtene inn på fast grunn, og endog uten skader.

Raset ble allikevel betegnet som en katastrofe for foreningen. En ny pir var påbegynt rett utenfor rasstedet, og det første karet til denne ble revet med.

Av Moss kommune lykkes det å få et tilskudd på kr 12.500,-, og som gave kom i 1961 kr. 10.000,- fra M. Peterson & Søn. Det var ikke rart at humøret, som fra først av var på null, igjen svingte mot de store høyder. Skadene ble omgående mest mulig utbedret, opplagstomten planert og drenert og forstøtningsmuren forankret og forsterket.

Tidligere hadde foreningen vaktmenn som leide båtopplag og bensinlekteren av foreningen. Av vaktmenn og leiere i havna har vi hatt: båtbygger Svenningsen fra Kragerø, Fredrik Hansen Hvitsten, Egil Andersen, Aksel Wold, Kristian Gundersen, Jens Jensen, Sten Bråten, Augun Eikeli, Ragnar Hansen Hvitsten, Petter Kristoffersen og Lars Klette, Denne ordningen opphørte i 1979. Da tok havnekomitéens medlemmer over opptak og utsetting av båter. På årsmøtet i 1994 ble det vedtatt å opprette en egen komité, opp- og uttakskomiteen, som hadde dette som oppgave i tillegg til disponeringen av opplagsområdene.

Den 5. februar 1964 fikk vi godkjennelse fra M.V.D. om leie av plassen mellom de 2 betongslippene og høsten 1964 ble arbeidet satt i gang med en ny slipp for litt større båter som vi ikke kunne ta opp med krana.

I 1964 ble det også kjøpt et område i nord av M. P. & Søn for kr. 200,-, da det ble flere medlemmer som ikke hadde båtplass.

På grunn av Mosseelva og strømmen fra den, har det stadig vært behov for mudring i havna. Dette har kostet foreningen store summer opp gjennom årene, og ble utført i 1964, 1967, 1975 og 1984. I 1991 ble det mudret nord for D-brygga og i 1998 da den siste delen av B-brygga ble flytebrygge. Da måtte det også tas et tak ved den faste delen av A-brygga.

I 1964 ble det forlenget en brygge med 52 meter; B-brygga. D-brygga ble bygget i 1967 og var ferdig til bruk sesongen 1967. Brygga ble satt opp ved en voldsom dugnadsinnsats. I 1971 ble det anskaffet flytebrygge med plass til 21 båter. Nok en flytebrygge ble kjøpt inn i 1972, den var mindre, med plass til 15 båter. Begge disse bryggene var betongflytebrygger. 40 meter lettere flytebrygger som ga 35 båtplasser ble lagt ut i 1978.

Det neste store på bryggefronten ble vedtatt på ekstraordinært årsmøte i april 1988. Dette var innkalt for å ta stilling til kjøp av nye brygger og bølgedemper mot sundet. Til tross for en kostnad på kr. 940.000,- ble forslaget vedtatt mot 1 stemme. Det er disse bryggene som i år har blitt byttet ut med de nye bølgebryterne.

Isen var stadig et stort problem, og kostet foreningens medlemmer både arbeid og penger. I 1970 ble det vedtatt å kjøpe 2 stk. kompressorer, bygging av kompressor hus og utlegging av bobleslanger. Arbeidet ble påbegynt med en gang og ble utført på dugnad. Anlegget fungerte tilfredsstillende.

Det ble slått ned stålspuntvegg i 1975 i 90 meters lengde. Denne kostet foreningen ca. 200.000,- + en voldsom dugnadsinnsats av 50-60 medlemmer; ca. 3000 timer. I 1976 ble det lagt opp til vannuttak på samtlige brygger.

Det var tidligere salg av bensin m.m. i havna; dette startet opp i 1928, men opphørte i 1981. I starten lå det en bensinbåt hvorfra det var salg. Denne ble i 1971 byttet ut med en tidsmessig maritim bensinstasjon. I årene 1979 og 1980 var det Trygve Brynildsen og kona Solveig som drev salg fra lekteren. De var de siste som hadde ordinært bensinsalg derfra. Fortjenesten til fam. Brynildsen for disse to somrene var på 30.000 kroner, og de ble brukt til å kjøpe ei flunkende ny snekke som familien hadde i mange år etterpå.

I og med at bensinsalget opphørte i 1981, fikk foreningen tilbud om å kjøpe bensinstasjonen. NOROL fikk kr. 100,- og vi fikk stasjonen. Vi fikk ikke lov til å selge oljeprodukter fra denne stasjonen så i 1982 ble den omgjort til gjestebrygge med toalett og dusj til stor glede for båtfolket.

I 1993 ble det igjen drivstoff salg i havna. Det ble innkjøpt en stor dieseltank og pumpe for salg til medlemmer og skjærgårdstjenesten som nå hadde fast tilhold i havna. Dette ført til at det ble mange nye medlemmer i foreningen, da båteiere fra andre nærliggende havner fant ut at medlemsavgiften raskt kunne spares inn ved kjøp av billig diesel. Etter et par år ble det derfor besluttet at kun båter i havna kunne få fylle. Dette ble raskt et tilbud som de fleste benyttet seg av og i mai 2001 ble den gamle tanken byttet ut med en ny. 

Ny vinsj i slippen og nytt vinsjehus ble bygget i 1981, videre ble det anskaffet nytt løfteverk med 2 hastigheter til krana. Denne ble da sertifisert for 3 tonn. Nytt el. anlegg og nye lyskastere ble også oppsatt, og året etter, 1982, ble foreningens første høytrykkspyler innkjøpt. Den sistnevnte skapte en revolusjon i forhold til å vaske båtene med kost slik det ble gjort tidligere.

Sommeren 1984 ble det tatt opp et stort stokkanker, funnet i slammet rett syd for A-brygga. Dette ble rengjort, sandblåst, malt og plassert ved oppkjørselen til klubbhuset.

Den 19. august 1985 startet vi med vakthold i havna. Vi var pionerer på dette i Mosseregionen. Våren 1986 ble samtlige bryggekar sjekket og utbedringsarbeid ble satt i gang.

Det var gode tider midt på 80-tallet, noe som medførte at mange kjøpte båt og behovet for plasser var stort. Da båtbygging på naboeiendommen i sør var en ”saga blott” etter at den siste båten forlot utstyrskaia i oktober -86, ble øynene hos sentrale folk i MM kastet den veien. Foreningen gjorde henvendelse både til politikere og MVD om muligheter for tilgang på arealer, bl.a. ble det forsøkt å få kjøpt tilbake deler av, eller hele, det området som ble solgt i 1941. Dette ble uaktuelt p.g.a. prisforlangende.

Da ble øynene i stedet kastet på området nord for havna som tilhørte A/S Rosnes. I mars 1987 ble det første prosjekt ”Betongen 2000” behørig presentert både for medlemmene og i byens aviser. Havna ville med dette kunne få opp til 1000 båtplasser. Både MVD og kommunen ble tatt med i dette prosjektet og i februar 88 ble et forprosjekt utarbeidet av O. Støle, på oppdrag fra MVD, presentert. Dette var et grundig utarbeidet dokument og fullt ferdig viste kostnadsberegningen at prosjektet ville komme på den nette sum av 7,3 mil. kr. Tidspunktet tangerte med at den såkalte ”Jappetiden” sprakk og det ble kraftige nedgangstider, noe som i tillegg til prisen førte til at prosjektet ble lagt bort.

I 1988 ble det gjort henvendelse til havnefogden ang. hastighetsregulering i Mossesundet – fra kanalen til Rosnestangen. Forslaget gikk ut på å heve hastigheten fra 4 til 8 knop på denne strekningen. 4 knops grensen på denne strekningen anses for lite realistisk, samt at den ikke ble overvåket av kontrollmyndighetene. I samme brev ble det også om erindret tidligere innsendt forslag om oppsett av et fareskilt ved kanalens sydpunkt/fergeleie, hvor propellstrøm fra fergene skapte kritiske situasjoner for passerende småbåter. Skiltet er, som vi vel alle kjenner til, satt opp.

Nytt tilbygg til klubbhuset, som skulle fungere som vaktbu, ble behandlet i et styremøte. Et medlem med tilknytning til yrkesskolen sa seg villig til å stå for oppførelsen av bygget. Videre i 1988 ble det bevilget kr. 1.000. - til ny tomograf til Moss sykehus.

Fauske båtforening fikk i 1989 sin båthavn nærmest totalt rasert etter et uvær. Båtforeningen klarte ikke ved egne midler å bygge havnen opp igjen, slik at de anmodet andre båtforeninger i KNMF om økonomisk bistand til å klare gjenoppbyggingen. MM var den absolutt største bidragsyteren i så måte, i og med at det ble bevilget hele kr. 10.000. - til Fauske båtforening.

Det hender vel fra tid til annen at man mottar klager på dette og hint i havnen. Men det hører vel med til sjeldenheten at man mottar en klage, som man fikk i 1991, om at det var for billig å overnatte i havnen for gjestende båter. ”Klagen” ble tatt opp på årsmøtet i 1992 og medførte at gjestehavnavgiften ble satt opp til kr. 40.- pr. døgn. I jubileumsåret var havneavgiften kr. 150.- for overnatting, strøm, dusj, toaletter og nettilgang. Noe som vel må sies å ligge i det absolutte nedre sjiktet hva havneavgifter angår.

Etterspørselen etter båtplasser og opplag økte i årene som fulgte. I 1992 ble det igangsatt dialog med a/s Rosnes om kjøp av et 5 måls stort område nord for havnen, det som i dag går under betegnelsen ”Nord opplaget”. På årsmøtet samme år ble det vedtatt å erverve området til en pris av kr. 100.000. -.

Området som sådan var lite egnet for opplag, men i og med at Moss kommune var i ferd med å sanere vann og kloakkledninger i området. Da ble overskuddsmassene fra dette arbeidet tilkjørt vårt nyervervede areal med det resultat at vi fikk et flott opplagsområde for ca. 100 båter. MM var på dette tidspunkt gjeldfri, slik at en nyinvestering gjennom et låneopptak, ble vedtatt på årsmøtet. Samtidig ble også planene for bygging av ny traverskran på 10 tonn, vår nåværende, vedtatt bygget. Totalt ble det opptatt et lånebeløp på kr. 500.000.-. Dette var selvfølgelig et økonomisk løft for foreningen, men i dag vet vi at beslutningen som ble tatt den gangen, var riktig.

I forkant av disse arbeidene ble det gamle opplagsutstyret med skinner og tralle også fjernet fra opplagsplassen mellom klubbhuset og havna.

Da det arbeidet kommunen skulle gjøre ble kraftig forsinket, oppsto det et akutt behov for opplagsplasser. Etter mange advokatbrev fram og tilbake ble det inngått leieavtale for den nordre beddingen, området mellom beddingene og parkeringsplassen mellom Kroken og Sundbakken. Leien ble satt til kr. 45.000,- for 18 mnd., denne ble videreført fram til 94. På dette tidspunktet var ”Nord opplaget” klart til bruk for opplag av båter.

Kommunen var også ferdig med sine arbeider på vår eiendom og en ny gangvei hadde blitt etablert fra Sundbakken og til området ved krana, beliggende mellom opplagsområdet og klubbhuset. Dessverre ble ”Ila” borte under denne prosessen. I de senere år har det blitt diskutert om vannåren kunne lokaliseres og rustes opp til en vannpost med ”Ilevann”.

Etter mange år i ”lukket tilstand” igangsatte ”Kystlaget” et utspill om gjenåpning av kanalbrua i 1991. Etter en lang rekke høringsuttalelser, og hvor mange av disse var positive til reåpning av broen, ble det likevel besluttet, i 1994, at broen skulle forbli stengt. MM var selvfølgelig positiv til forslaget, og mente det ville være et stort ”pre” for byen og dens gjestende båter.

Etter hvert som havnen og investeringene vokste, ble det store verdier som foreningen rådde over. Vanligvis blir man da avkrevd eiendomsskatt for det man måtte besitte, men etter en søknad til Moss kommune i 1992 var MM fra 1.1.93 og inntil videre, fritatt for eiendomsskatt. Senere har foreningen blitt pålagt eiendomsskatt, men etter forhandlinger og velvillighet fra kommunens side har vi en skattetakst som vi som frivillig organisasjon kan leve med.

På årsmøtet i 1994 ble forprosjektet til det andre ”BETONGEN 2000” presentert. Dette prosjektet var foreningens største og mest kostnadskrevende investering frem til da. Prosjektet gikk i korthet ut på fjerning av alle gamle faste brygger for å erstatte disse med flytebrygger med uteliggere og vann og strøm, samt opprusting av området inne på land. Men det sto flere oppgaver og ventet på dugnadsinnsats. Den faste delen av A-brygga var sterkt preget av tidens tann og det var bare et tidsspørsmål når det ville skje noe. Det ble derfor besluttet å lage helt ny brygge. Den gamle ble revet og ny ble laget og montert vinteren 2001/2002.

Webkamera februar 2016

Når man i dag har et budsjett på ca. 2,5 mill. kroner pr. år, sier det seg selv at det er særdeles viktig med en ryddig regnskapsførsel. Frem til 1992 ble regnskapene våre ført av et regnskapsfirma, men fra da av innførte vi vårt eget regnskapssystem og med en regnskapsfører fra ”egne rekker”. Foreningens vekst og alle dens investeringer, skyldes ikke minst en meget ryddig regnskapsførsel.

”M M – Snekka” født i 1998. Tidligere ble medlemmene informert med et skriv om våren. Samme året ble det første nummeret av Snekka gitt ut. Bladet har siden kommet en til to ganger i året, og blitt godt mottatt av medlemmene.

I 1998 ble vi kåret til årets båtforening av bladet ”Båtmagasinet”. For dette fikk vi ”Ljugekrakken” samt hederlig omtale i bladet. Dette er en utmerkelse som ikke blir alle båtforeninger til del.

Det var igjen blitt oppgangstider i landet og behovet for arealer for boligutbygging i sentrale strøk var stort. Om det var dette som var årsaken vites ikke, men i 1999 ble hele området som før hadde vært ”Moss Værft og Dokk” solgt til et eiendomsselskap og fikk navnet ”Jeløy Strandpark” (JS). Etter mye fram og tilbake bl.a. med Moss Kommune, hvor det ble bestemt at området ikke skulle benyttes til boligformål, kom den første reguleringsplanen i mai 01. På denne så det ikke ut som om vår forening ville bli berørt. En ny revidert plan, etter høringsrunden på den første, kom så i september. Det viste seg da at veiforbindelsen mellom Kroken og Sundbakken ville bli stengt, i tillegg til at hele området opp til tomtegrensen til vår eiendom ville bli planert ut for bruk av kabelfabrikken. Dette ville også bety riving av beddingene og utfylling av masse. Fra tidligere vet vi at i dette området er det dårlig grunnforhold og foreningen protesterte derfor mot at dette skulle skje før undersøkelser ble foretatt og kunne garantere at dette ikke ville få noe følger for havna. Etter mye fram og tilbake ble reguleringsplanen godkjent, men alt var ikke ferdig med det. Utbygger neglisjerte vårt krav og kommunens pålegg om grunnundersøkelser før rivingen av den nordre beddingen kunne foretas. Det ble en ny runde mellom JS, Moss kommune og MM på sommeren og høsten 02. Etter at en stor kontrakt fremskyndet behovet for dette arealet ble det enighet om videre framdrift i desember 02. I tillatelsen presiserte kommunen kravene fra MM som betingelse for det positive vedtaket.

I 2002 ble det besluttet å bygge et nytt servicebygg på ”Håkons plass”. Dette bygget skulle inneholde dusj og toaletter, oppholdsrom, samt verksted. Tilbudet til det gjestende båtfolket ville da bli vesentlig forbedret, i og med at ”lekteren” da vil være en saga blott. Bygget ble ferdigstilt våren 2003, med en beregnet kostnadsramme på ca. 500.000 kr.

I mai mnd. 2002 igangsatte Kystverket et prosjekt med målet: ”Revidering av lokale forskrifter om fartsbegrensninger til sjøs i Norge”. MM ble valgt ut til å delta i dette prosjektet med å bistå med den praktiske gjennomføringen av målinger av fritidsbåters bølgeeffekt. MM stilte med i alt 10 båter. For vel utført arbeide ble MM tildelt Kystverkets Crest, en utmerkelse som henger høyt i det maritime miljøet. I tillegg ble MM også høringsinstans, før de nye forskriftene ble gitt ut.

Kambo Marina ble kontaktet sommeren 2002 for kontroll av forankringen av A- og E-bryggene. Pga stort arbeidspress ble dette ikke utført før sent på høsten. Resultatet var nedslående og konkluderte med en total utbytting av all kjetting mellom moringer og brygger. Nye innfestninger i bryggene 5 måtte også lages. Dette var en utgift foreningen ikke hadde budsjettert med, men som man ikke kom utenom. Selve arbeidet i vannet og utstyret som skulle til ble prissatt til kr. 375.000,-, i tillegg ville de nye innfestningene beløpe seg til kr. 175.000,-. Igjen kom dugnadsånden fram og det ble spart inn kr. 100.000,- på det siste beløpet.

Dataverdenen har også gjort sitt inntok i MM. I juni 2002 fikk vi vår egen hjemmeside under adressen: www.betongen.no

I 2003 igangsatte en del ildsjeler, bla fra MM, et interimsstyre for å få en redningsskøyte til byen. Etter hvert ga dette resultater og den første lille åpne båten, R/S Hårek kom på plass. MM og ”Betongen” ble da den naturlige hjemmehavnen for NSSR.

Etter hvert ble denne båten skiftet ut med R/S Rauna og deretter R/S Sundt og som fortsatt i jubileumsåret hadde sin hjemmehavn i ”Betongen”. Skøyta driftes helt på frivillig basis og er operativ store deler av året.

Etter mange år som hvitmalt, skiftet ”huset” farge til rødt i 2005. Dette ble gjort for å få en helhet i bygningsmassen. Huset, havnebua, kompressorbua og dieselbua, dette sammen med huset til de frivillige i sjøredningskorpset fikk da en gjennomgående rød farge. Samme år ble det også innført betalingsterminal for kjøp av diesel. Dette lettet arbeidet til kassereren betraktelig. Det ble jo etter hvert store pengesummer som ble håndtert.

Valget i 2006 ble en merkedag for MM. 4. mars ble den første kvinnen, Cathrine Tuft, valgt inn i styret. Cathrine har sittet i styret siden da og var fortsatt med i jubileumsåret. Vi håper Cathrine kan være en døråpner for at flere kvinner vil engasjere seg i styreverv i MM.

Fra 2005/2006 eskalerte båtsalget betraktelig. ”Alle” skulle ha båt. Blant disse var mange førstegangsbåteiere og behovet for opplæring/kunnskap om å ferdes på sjøen økte i samme takt. Dette medførte at MM fra 2006 og hvert år deretter har avholdt både VHF-kurs og båtførerkurs med kursledere fra egne rekker. 200-250 personer, de fleste medlemmer eller familiemedlemmer i MM, har avlagt eksamen på disse kursene.

Det er et løpende behov for ettersyn og oppgradering i havna. 2007 ble ny bryggefront, fra A-brygga og helt til krana ferdigstilt. Dette var et omfattende arbeid som ble utført av medlemmer i havnekomiteen.

Dugnadsånden og fellesskapet i foreningslivet generelt synes tydelig å være avtagende. Så er heller ikke MM noe unntak. Innkallinger til dugnader og nattevakter i havna blir ofte besvart med hva det koster å slippe. Fester på ”huset” var tidligere så fulltallige at det ikke var plass til alle som ønsket å delta. Dette har suksessivt avtatt, slik at det nå kun er barnejuletrefesten som kan sies å fylle lokalet. Imidlertid, fra 2009, har foreningen avholdt pub-aften, vår og høst, hvor det inviteres en foredragsholder, enten eksternt eller fra egne rekker som kåserer og viser bilder som er relatert til båt eller sjøliv. Dette ser ut til å fenge medlemmene.

I 2009 ble det, etter et betydelig økonomisk bidrag fra Rygge/Våler Sparebank, installert heis for bevegelseshemmede mellom A og B brygga. Heisen er ment for bruk til personer som ikke kan entre båten fra vanlig bryggeplass.

Fra 2006/2007 har båtene økt i størrelse, slik at det etter hvert ble for lite plass til alle båter i vinteropplag på opplagsområdet. Dette medførte at det i 2011 ble inngått 30 års leiekontrakt med MKE på et område mellom ”nordopplaget” og Rosnes bo- og servicesenter. Dette nyervervede område er ferdig planert og vil sannsynligvis dekke vårt behov for vinteropplag i mange år fremover.

Først på -70 tallet ble det installert oljefyr i kjelleren på ”huset”. Denne har gitt oss både varme og varmtvann i alle år. Vinteren 2011/2012 ble det imidlertid besluttet å bytte ut denne med en moderne varmepumpe, både for å spare dyre oljeutgifter, men også for å spare miljøet. Det er boret 160 m ned i grunnen for å hente opp konstant varme/temperatur. Investeringen antas å gå i null etter 5-7 år, deretter vil utgiftene til oppvarming av huset bli forholdsmessig svært lave.

På vårparten i 2012 ble det besluttet å bytte ut flytedelen på A og E bryggene med nye bølgebrytere, moringer, bommer og gangbare uteliggere, samt nye strøm-/ og vannsøyler. De gamle A/E bryggene hadde gjort sin tjeneste og levde egentlig på overtid. Dette ble en investering på nærmere 6 mill. kroner for 250 m brygge, den største engangsinvesteringen noen gang i MM`s historie. (Som en kuriositet kan nevnes at MM`s første brygge, en pælebrygge på 80 meter kom på den nette sum av kr. 71.-). Denne investeringen var 100-års gaven til oss selv og forventes å tjene oss i anslagsvis 40 år. Bryggeanlegget ble tatt i bruk ved sesongstart i jubileumsåret.

I jubileumsåret 2013 hadde Moss Motorbåtforening ca. 800 medlemmer og 365 båtplasser i en trygg og god havn.


Sommernatt i Betongen, Juli 2008